Ho hadde site der i ein halvtime, heilt i ro, og berre tenkt. Augo stirte ut i lufta, og handa dekte munnen, som om ho var i sjokk, noko ho kanskje var. Det heile hadde gått fort, som i eit racerbil-løp. I sånne løp er det lett å krasje, men som regel er sjåførane proffe, så det går bra. Som regel, men jo, ting hadde gått litt fort, og no sat ho heilt i ro og tenkte. Kroppen bevega seg ikkje i det heile, men den vart forflytta likevel. Ho sat på toget, og tenkte, som om ho var i sjokk.
Det var mange i togvogna, og ho kjente ingen. Ho sat og tenkte, som om ho var i sjokk, og ingen spurte om det gjekk bra med ho.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar